Ordet fastelaven eller fastelavn, stammer fra tysk Fasten-Abend og betyr ”kvelden før fasten”. Fastelaven er den tre-dagers perioden som tradisjonelt markerte begynnelsen av den kristne fasten. I disse tre dagene, fastelavnssøndag, blåmandag og askeonsdag, festet og spiste folk før fastedagene frem til påskeaften.
I dag feires fastelaven først og fremst med fastelavnsboller og fastelavnsris. Å spise boller fylt med syltetøy eller krem henger igjen fra tiden da man fråtset i flesk og suppe med melboller, mens fastelavnsriset stammer fra den gamle norske troen på at bjørkeris kunne fremkalle fruktbarhet. Man riset kyr, mennesker og marker for å plante fruktbarhet i dem.