Fattigdom er en tilstand hvor man opplever en mangel på viktige ressurser som tilfredstiller grunnleggende menneskelige behov som mat, vann, ly, tilgang til helsevesen og utdanning. Fattigdom leder til begrensete valgmuligheter, innflytelse over egen livssituasjon og en mangel på anstendig levestandard.
Begrepet fattigdom benyttes ikke kun om enkeltpersoner, men også om grupper av mennesker, samfunn, stater og land.
I et samfunn har man ofte satt en fattigdomsgrense som spesifiserer en minimumsinntekt nødvendig for å oppnå en tilstrekkelig levestandard. Tjener man under denne grensen faller man inn i kategorien fattig. Fattigdomsgrensen varierer selvfølgelig fra land til land, siden prisen på ressurser er variabel fra land til land.
Fattigdom kan måles på to måter, som absolutt fattigdom og relativ fattigdom
Absolutt fattigdom
Absolutt fattigdom er definert som å leve under fattigdomsgrensen, ute av stand til å dekke grunnleggende behov. Verdensbanken opererer med en universal fattigdomsgrense på 1 dollar per dag. Men siden priser på ressurser som tilfredstiller grunnleggende behov fra land til land, gir ikke dette et riktig bilde på fattigdom i velstående land.
Relativ fattigdom
Relativ fattigdom er definert som økonomisk ulikhet i et samfunn, hvor fattigdomsgrensen reflekterer det inntektsnivået man behøver for å leve et anstendig liv sett i forhold til de andre innbyggerne i det samfunnet. Relativ fattigdom tar ikke bare hensyn til å dekke grunnleggende behov, men sees i forhold til å vedlikeholde en viss levestandard. Fattigdomsgrensen i Norge er satt til 50 prosent av medianinntekten.