Lyrikk er en av 3 hovedsjangere i skjønnlitteratur sammen med dramatikk og episk diktning.
Lyrikk var opprinnelig dikt sunget til et akkompagnement i bunden form, og ordet lyrikk kommer fra det greske ordet lyra som betegnes et strengeinstrument.
Lyrikk beskrives ofte som den mest subjektive av de tre sjangerne hvor forfatteren uttrykker sine følelser og tanker.
Lyriske tekster kjennetegnes av en gjennomført stemning eller tone, og ikke av fortelling eller handling. Viktigst er den særegne språklige kvalitet som et lyrisk dikt har, og som uttrykker en bestemt dikterisk holdning både til verden og til språket som materiale. Lyriske tekster kan deles inn i tradisjonell lyrikk og modernistisk lyrikk.
Eksempler på forskjellige former på lyrikk inkluderer vise, hymne og ode. De eldste norske kjente eksemplarene på lyrikk er Edda-diktningen fra 700-tallet med emner
Tradisjonell lyrikk: Dikt som kjennetegnes av fast rim og rytme, bruk av enderim og regelmessige strofer og utbrakt bruk av språkbilder og metaforer.
Modernistisk lyrikk: Dikt skrevet i fri form uten fast rim og rytme. Rytmen kan være basert på talerytme (moderat modernistisk lyrikk), eller ha et oppstykket og kaotisk språk (radikal modernistisk lyrikk) med varierende strofe- og verselinjer. Vanlige virkemidler i modernistisk lyrikk inkluderer brutte verselinjer og språklige eksperimenter.
Virkemidler i lyrikk
Et av de viktigste virkemidlene i lyriske verk er bruk av ord med flere betydninger, konnotasjoner og assosiasjoner. Hvert ord får stor betydning i og med at lyriske verk består av et begrenset antall ord.
Sråkbilder som metaforer, symboler, sammenligninger er også et svært vanlig virkemiddel. Andre benyttede virkemidler inkluderer gjentakelser, kontraster og allusjoner.