En stjerne er en sfære av gass holdt sammen av sin egen gravitasjon. Tyngdekraften forsøker stadig å få stjernen til å kollapse, men dette motvirkes av trykket av varm gass og strålingen i stjernens indre.
Stjerner produserer sitt eget lys og energi ved en prosess som kalles kjernefysisk fusjon.
Fusjon skjer når lettere elementer tvinges til å bli tyngre elementer. Når dette skjer, blir en enorm mengde energi skapt som igjen forårsaker stjernen til å varme opp og skinne.
Den nærmeste stjernen til jorden er sola, som er kilden til det meste av energien på planeten vår.
Stjerner kommer i en rekke størrelser og farger. Solen vår er en gjennomsnittlig stor gul stjerne. Stjerner som er mindre enn vår egen sol er rødlige og større stjerner er blå.
En stjerne begynner som en kollapserende sky av materiale som består hovedsakelig av hydrogen sammen med helium og spormengder av tyngre elementer. Når kjernen er tilstrekkelig tett, omdannes hydrogen til helium gjennom kjernefysisk fusjon og frigjør energi i prosessen. Resten av stjernens indre bærer energi vekk fra kjernen gjennom en kombinasjon av stråling og konvektive prosesser.
Når hydrogenbrenselet i kjernen er oppbrukt vil en stjerne på mer enn 0.4 ganger så stor som solen utvides til en rød kjempe. Solen i solsystemet vårt vil bli en rød kjempe om ca 5 millioner år.