Radioaktiv stråling er stråling som sendes ut fra atomkjernen i radioaktive stoffer. Dette skjer fordi atomene i radioaktive stoffer er i ubalanse og går i oppløsning, slik at det oppstår radioaktiv stråling. Radioaktiv stråling er ioniserende, som vil si at det som absorberer strålingen kan bli elektrisk ledende.
Når det gjelder radioaktiv stråling skiller man mellom α-stråling, som lar seg stoppe av 0,025 cm tykk aluminiumsfolie eller 0,01 mm blyfolie, β-stråling, som krever 2,5 mm bly eller 1 cm tykk aluminium, og γ-stråling som reduseres til sin halve strålingsintensitet når den gjennomtrenger 7 cm aluminium eller 1,5 cm bly.
Alle radioaktive stoffer har halveringstid, etter som atomene fortsetter å brytes ned til det blir et stabilt stoff. Halveringstiden referer til den tiden det tar før halvparten av atomene brytes ned. Halveringstiden varierer fra stoff til stoff.
Måleenheten becquerel (Bq) angir antall utsendte partikler per sekund i en bestemt radioaktiv stoffmengde. Gray eller sievert brukes til å måle stoffets virkning.