Retorikk defineres ofte som læren om å overbevise, og er en kunst hvis mål er å forbedre evnen til forfattere eller talere som forsøker å informere, overtale, eller motivere bestemte tilhørere i spesifikke situasjoner. Effektiv bruk av retorikk innebærer både bruk av riktig budskap samt riktig måte å fremføre budskapet på. Begrepet retorikk kan oversettes med talekunst, og er et fag hvor man praktiserer overbevisende språkbruk.
Retorikken som vi kjenner den idag er et resultat av noen av antikkens største tenkere; Aristoteles, Cicero og Quintilian. Aristoteles sin teori gikk ut på at det var tre måter innen retorikk: ethos, pathos og logos.
Ethos er Aristoteles sin teori om at personens karakter og kredibilitet kan påvirke publikummet til å anse han / hun som troverdig. Tre kvaliteter som påvirker ens ethos er oppfattet intelligens, dydig karakter og goodwill. En ekspert innen et visst emne vil kunne tale med stor tyngde og overbevisning, og det er mer sannsynlig at publikummet vil bli overbevist av en troverdig kilde.
Pathos referer til følelsesmessige appeller for å endre publikummets oppfatning. Dette kan gjøres ved å fortelle historier, bruk av metaforer, amplifikasjon og presentasjon av emnet på en måte som vekker sterke følelser. Det er mer sannsynlig at sterke følelser vil overbevise publikummet hvis taleren har knyttet en forbindelse med dem.
Logos henviser til å resonnere med tanke på å konstruere et argument. Resonnement kan vise til statistikk, matematikk, logikk og objektivitet.